Skrivehastighetstest

På norsk tastatur ligger ø rett til høyre for l, under høyre lillefinger i hvilestilling. Æ ligger en tast lenger ut. På dansk er det motsatt.

Grunnen står i teksten. I tekstene her forekommer ø 37 ganger og æ 7. Av de 217 ordene i listen inneholder bare to en æ i det hele tatt: være og nær.

Det er et forhold på over fem til én, og det er nettopp derfor de to oppsettene skiller lag. Æ ble flyttet vekk fra hvileplassen fordi norsk ikke bruker den nok til å fortjene den.

Dansk har ikke det samme utslaget — der står ø 39 ganger mot æ 36 — og beholdt den eldre rekkefølgen. Ditt tastatur er altså tilpasset språket ditt på en måte det danske ikke er.

I tekstene her står 95 steder der samme bokstav kommer to ganger på rad, 2,9 % av alle tegn. Av dem er 30 nn — nesten en tredjedel av all dobling i språket.

Det kommer fra grammatikken, ikke fra tilfeldigheter: kunne, inn, denne, enn, annen, henne, vann, grunn, sannhet, venn, ennå, gjennom. Tretten av ordene i listen har en nn i seg.

Etter nn kommer ll med 18, kk med 14 og tt med 14. Alle er konsonanter, og de markerer at vokalen foran er kort.

Dansk gjør dette halvparten så ofte — 47 mot våre 95 — på tekst av omtrent samme lengde. Svensk ligger nøyaktig som oss på 95.

Æ, ø og å ligger alle på høyre lillefinger. Til sammen står de for 82 anslag i tekstene her.

Det er mindre enn dansk med 103 og klart mindre enn svensk med 181. Grunnen er den samme som over: æ bidrar nesten ingenting på norsk, mens svensk bruker alle tre sine ofte.

Så lillefingeren har det lettere på norsk enn hos naboene. Det som gjenstår er ø, og den kommer til gjengjeld i helt vanlige ord.

Norsk har to skriftlige standarder, og ordlisten her er bokmål hele veien. Det står ikke ikkje, det står ikke; det står jeg og ikke eg.

Det er verdt å si rett ut. Skriver du nynorsk til daglig, vil ordene her ikke være dine ord, selv om bokstavene og tastaturet er de samme.

For måling betyr det lite — fingrene gjør det samme arbeidet — men for lesing betyr det noe, og du skal slippe å oppdage det midt i en test.

130 av de 217 ordene i de to listene er identiske. Det er seksti prosent.

Det som skiller er ofte de aller vanligste ordene: dansk skriver af, mig, sig, havde og hvad der norsk skriver noe annet.

For hendene er forskjellen liten. For øynene er den ikke det, og derfor har de to språkene hver sin liste her i stedet for én felles.

Regn med fem til femten mindre enn på andre sider. Bak det ligger to valg.

Typepace viser netto, ikke brutto. Brutto teller alt du har skrevet; netto bare det som ble riktig på første forsøk. Forskjellen er prisen for feilene dine, i samme enhet som hastigheten.

Å rette kjøper ingenting tilbake. Går du tilbake med rettetast, er stedet allerede bedømt — i det øyeblikket du passerte det. På doble konsonanter merkes det, fordi en n for lite står midt i ordet og oppdages først på slutten.

Ordlisten og sitatene er norske fra begynnelsen. Listen følger faktisk bruk og er ikke oversatt fra engelsk; sitatene er ordtak og linjer der ordene er norske.

De lange og de faglige tekstene fungerer omvendt, og det sies best rett ut: det er ett sett avsnitt som går igjen på hvert språk på sitet, ført over til norsk og med beløp og datoer tilpasset. Slik er det ment. Den som skriver samme tekst på norsk og på engelsk, sammenligner to av sine egne forsøk i stedet for to slags tekst.